Askesperedning

Askespredning – et alternativ til gravlegging

Askespredning er en ordning der den avdødes aske spres i naturen på et godkjent sted. Dette er regulert i gravplassloven og krever tillatelse fra Statsforvalteren.

Askespredning er det eneste alternativet til kiste- eller urnebegravelse på gravplass.

Hvor kan asken spres?

Som hovedregel kan asken spres over åpent hav, i fjorder med god vannutskifting eller i høyfjellet og annen udyrket mark med et øde preg.

Det gis normalt ikke tillatelse til askespredning i nærheten av bebyggelse, populære utfartssteder eller badestrender.

• Personer over 15 år kan søke om tillatelse til askespredning for sin egen fremtidige aske.
• Etterlatte kan søke etter et dødsfall dersom det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at avdøde ønsket askespredning.
• For barn kan nærmeste etterlatte søke når de ønsker det.

Viktige begrensninger

• Asken kan ikke deles: Det er ikke tillatt å spre noe av asken og gravlegge resten, eller å spre asken på flere steder.
• Ingen gravmarkering: Når askespredning velges, får man ikke navn eller dato på gravminne på gravplass, og navnet kan heller ikke føres opp på en eksisterende familiegrav eller navnet minnelund.
• Tidsfrist: Spredningen skal normalt skje innen seks måneder etter kremasjon.

Dersom askespredning velges

Når askespredning blir valgt, finnes det ikke et tradisjonelt gravsted å besøke. For noen oppleves dette som riktig og meningsfullt, mens andre foretrekker et fast sted for minne og ettertanke.

Når en person gravlegges på en ordinær gravplass, oppstår det et juridisk forhold mellom kommunen og den som er ansvarlig for graven, ofte kalt festeren.

• Fri grav: Alle som gravlegges i sin hjemkommune har normalt rett til én gratis grav.
• Fredningstid: Denne retten gjelder vanligvis i 20 år etter gravlegging.
• Festeavgift: Etter friperioden kan det kreves festeavgift dersom de ansvarlige ønsker å beholde gravstedet.
• Festeavtale: Avtalen inngås gjerne for 5 eller 10 år av gangen, avhengig av lokale regler.

Ansvar som fester

Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven, og hvilket gravminne som skal settes opp.

Overføring av festeavtale fra én person til en annen kan kun skje etter samtykke fra gravplassmyndigheten. Dersom festeren dør, skal dødsboet gi skriftlig melding om hvem festet ønskes overført til. Ved uenighet er det kommunen som avgjør saken.

Mange kommuner tillater gravlegging av personer som ikke var bosatt i kommunen. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom man ønsker gravlegging ved fødested eller nær familie.

• Det må som regel påregnes kostnader for gravferden, for eksempel leie av kirke eller kapell og graving.
• Det kan kreves festeavgift fra første år, siden avdøde ikke hadde rett til fri grav i kommunen.
• Det kan ofte være mulig å feste en grav ved siden av en grav som tas i bruk, slik at ektefelle eller andre med nær tilknytning senere kan gravlegges der.

Har du spørsmål?

Har du spørsmål om askespredning eller gravfeste, kan du helt uforpliktende ta kontakt med oss.