Hvem er ansvarlig for begravelsen
Gravferdsloven sier at det kun er én person som kan være ansvarlig for gravferden.
Denne personen tar en rekke avgjørelser i forbindelse med gravferden.
- Om avdøde skal kremeres eller om det skal være jordbegravelse.
- I hvilken kommune, gravplass og grav avdøde skal gravlegges.
- Hvilken seremoni og hvilket seremonisted som skal benyttes ved gravferden.
- Den som er ansvarlig for gravferden vil normalt også kunne være ansvarlig for graven etter gravlegging. Dette ansvaret kan ivaretas av andre dersom det er ønske om det.
Avdødes ønsker
Den som er ansvarlig for gravferden vil ofte legge vekt på avdødes ønsker, men det er ingen lovmessig plikt til dette.
Etterlatte kan gi avkall
Dersom det ikke foreligger erklæring fra avdøde, har etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.
Etterlatte kan gi avkall på retten til å sørge for gravferden. Retten går da videre til den neste i rekken. Ved uenighet om hvem som har rett til å sørge for gravferden, kan saken avgjøres av kommunen der avdøde bodde. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.
Ansvar og praktiske forhold
- Økonomisk ansvar: Den som skriver under på bestillingen hos et begravelsesbyrå eller overfor kommunen, blir juridisk og økonomisk ansvarlig for at kostnadene blir betalt. Ofte dekkes utgiftene av dødsboet, men dersom det ikke finnes midler i boet, er det bestilleren som hefter for beløpet.
- Melding om dødsfall: Den ansvarlige har også plikt til å sørge for at dødsfallet blir meldt til myndighetene dersom dette ikke allerede er gjort av lege eller institusjon.
- Innsynsrett og informasjon: Det er den ansvarlige som mottar formell informasjon fra gravplassmyndighetene, blant annet om festetid og rettigheter knyttet til gravstedet.
- Uenighet om kremasjon: Dersom avdøde ikke har etterlatt seg et skriftlig ønske, og det er uenighet i familien om kremasjon eller jordbegravelse, er det den formelt ansvarlige som har det siste ordet.
- Kommunal gravferd: Når kommunen overtar ansvaret fordi ingen andre gjør det, vil den som regel velge en nøktern og verdig form. Kommunen kan kreve utgiftene dekket av dødsboet.
- Fullmakt: Dersom den som står først i rekkefølgen ikke ønsker eller har mulighet til å ta hånd om alt det praktiske, kan vedkommende gi skriftlig fullmakt til en annen person som da kan opptre på vegne av den ansvarlige.
Må være myndig
Den som har fylt 18 år, kan i en skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Alle over 18 år kan utpekes til å sørge for gravferden, men man kan også gi avkall på sin rett.
Hva vektlegges
Samboendes rett til å sørge for gravferden kan likestilles med ektefellers dersom man på tidspunktet for dødsfallet levde i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerforhold. I vurderingen kan det blant annet legges vekt på om partene har felles barn, er registrert på samme adresse, hvor lenge samboerforholdet har vart, om det har vært brudd i samlivet, og om det foreligger testament som tilgodeser den andre.
Om ingen sørger for gravferden
Dersom ingen sørger for gravferden, skal den besørges av kommunen. Kommunen får da det ansvaret som ellers ville ligget hos den etterlatte som er ansvarlig for gravferden.
